22.07.2011- Da terroren rammet Norge

Tenk, et helt r har gtt siden den forferdelige tragedien fant sted. Tiden har gtt s fort, jeg husker den dagen som om det var igr. Jeg husker alle de vonde flelsene, hvordan det stormet inni meg nr jeg s den kjente mobilkamera-filmen fra regjeringskvartalet. Alle de vonde flelsene som herjet nr jeg s alle de panikkslagne ungdommene fra Utya. Det er vondt, jeg hadde aldri trodd at noe snt kunne skje her i Norge. Mektige, rike Norge!Jeg husker det sterke bndet som knyttet oss sammen til ett, det samholdet som ble skapt. Jeg husker alle de hatefulle flelsene rundt dette monsteret av en mann, som ikke er verdt nevne ved navn. Hans nske var vende Norge mot seg selv, endre Norge. Han klarte endre Norge, men ikke p den mten som han nsket.

Vi valgte kjrligheten fremfor hatet. Vi stod sammen og ble sterkere, bde som nasjon og personer. Han klarte ikke knekke oss.

Aldri vil vi glemme denne dagen for ett r siden. Vi vil ikke glemme samholdet, Norge gikk sammen i sorgen. Ikke skal vi glemme de som kjempet for sine liv, og tapte kampen. Vi skal heller ikke glemme de som stod opp og vant. Flelsene rundt denne dagen vil alltid finnes i vre hjerter, aldri vil vi glemme.

Fred vre med dere, alle som ikke fikk muligheten til leve ut sine liv. Dere vil alltid finnes i vre hjerter, tapre sjeler. Deres mot vil st i oss alle, fordi det var dere som skapte dette sterke samholdet i nasjonen vr, og med verden. Sammen er vi sterke. <3

Det er s ufattelig trist, jeg kan ikke tro at et helt r har gtt. Minner strmmer p, trer i ynene. Jeg husker srlig reaksjonen min da jeg s regjeringskvartalet etter bombingen, det var nok for meg. Jeg husker jeg knakk helt sammen, den dagen er noe av det verste jeg har opplevd. For 1 1/2 r siden, s stod jeg ved denne meningen om terror: Det kommer aldri til skje Norge, det er ikke mulig. N har jeg innsett at alt er mulig. For et r siden var jeg redd det skulle utbryte krig i Norge. Det hadde jeg aldri tenkt p fr, ikke en tanke om at det var mulig. 22.juli 2011pnet ynene mine.

Jeg kommer ikke til blogge mer idag, det handler om respekt. Det skal vre stillhet, respekt for de som ikke overlevde, stillhet for de prrende. Dette er en veldig tung dag for mange, de fleste. Jeg tenker p de som ble rammet, de som mistet noen de var glade i. Jeg tenker p alle livene som gikk tapt, og som kunne ha levd idag. Idag er dagen for tenke p Norge, som land og nasjon. Tenke p det som rammet oss alle, som rammet verden.

It isn't enough to talk about peace. One must believe in it. And it isn't enough to believe in it. One must work at it. <3

~Veronica~

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

emocorelife

emocorelife

16, Trysil

En blogg om et halvkomplisert ungdomsliv~ Blogger om det som faller meg inn, bokstavelig talt. Fr jeg lyst til blogge om sokker, s gjr jeg det! japansk kultur~snowboarding~dyr~trommer~ fotografering ~venner~musikk+++ Legg meg til som venn! c:

Kategorier

Arkiv

hits